frøken adm. dir.

Næi! Det bli ikke aktuelt! Æ apseptere det ikke!

hyler hun ut når jeg prøver å sette strikk i håret hennes...

...jeg kjenner ingen som har en slik sterk vilje som denne lille dama.

Grunnlovsdagen

ble feiret i øsende regnvær. Flinke Eline holdt ut tre 17.mai-taler og 1 1/2 'runde' i toget før kakespising og lek i barnehagen. Hun var så fin i bunadsstasen sin! 

Olaisen var også en tålmodig fyr i går. Godt pakket inn i vogna fulgte han ivrig med på sin andre 17. mai.

Nå pakker jeg til min og Stians første weekendtur etter at ungene ble født, mens Eline har pakket tingeling-kofferten sin, og er klar for overnatting hos mimmia og moffa. 

Lille Store Ettåringen!

Han klapper av hjertens lyst

Han kan å vise hvor stor han er

Han sier BØ!

Han vinker som de kongelige

Han står ganske stødig helt uten støtte

Han har lakenskrekk

Det artigste han vet er å herje med storesøstra

Det beste han vet er pizza

Det deiligste han vet er å bli strøket gjennom håret

Han er tøff

Han er kosete

Han er blid

Han er nydelig

Han er verdens godeste ettåring!

den fine

Olai, balanserer på de små føttene sine, strekker ut armene og bøyer sakte knærne før han trygt plasserer bleierumpa i gulvet. Flinkingen!

Han har blitt en stor mammadalt (bortsett fra når det er leggetid. da er det bare pappaen som funker). Han vil opp, opp, opp. 'Mamma' roper han støtt, og strekker hendene mot meg. Hvem kan motstå den lille pluggen da???

Her forleden satt han på gulvet med sokken sin i hånda. Om og om igjen la han sokken på foten sin, han skjønte nok at det var der den skulle! Men det var neimen ikke lett å få sokken til å sitte. 

Olai smiler dagen lang! Og i helgen sjarmerte han farmor, tante, bestemor og farfar i senk:) 

Snart, snart er gutten min ett år! Sprøtt!

Same procedure as last year

Nei, her er det ingen påske uten gammelhuset i Valsøyfjord, og folka som hører med!

Med et tonn nysnø kunne ungene ake i bakkene, Eline ble en racer på 'baderingen', mens Olai satte i et vræl da det var hans tur til å ake. 

Og den lille mannen her, som forøvrig er ett år om en måned, bestemte seg for ikke å sove bort påsken. 

Et sitat fra doktor Eline:

Mamma, du har vondt i magestiften(?)! Du må ha omsorg!

Eline

gleder seg sånn til påske! Hun snakker om det mange ganger daglig; at hun skal til Valsøyfjorden, at påskeharen kommer og at hun skal få egg med godteri og pakker, 'da ska æ sitt i sofa'n å kos mæ!' Hun snakker om at hun 'ska sitt på sånn liten båt og fisk' og at 'da soldatan kom, sa Jesus; her er jeg! Han rømt ikke han mamma!' 

avvenning av teppe og smokke kommer til å bli hardt...

Nå gauler hun 'på Golgata stod det et kors', ordene går litt i kluss og hun synger 'for korset er tomt, graven er tom, Jesus er tom og han lever' (korset er tomt, graven er tom, Jesus stod opp, og han lever)

Nå har vi laget nedtellingskalender til avreise til Valsøyfjord. Men først er det skole, arbeidshelg og påskekos på jobb:)

god palmehelg!

siden sist

Det er lenge siden en ordentlig oppdatering nå, men det betyr sannelig ikke at det ikke skjer noe i det Solemske hjem. Tvert om.

Olai kryper, det har han gjort lenge nå, reiser seg opp, og går langs med møbler og diverse. 8 tenner har han fått, og på hodet har han så mye hår at det på klippes (igjen). 

Favorittlekene for tiden er stekespader og tresleiver. De skal hamres med og tygges på.

Godgutten er blid og tålmodig, og leker fint alene. Altså; på dagtid er han eksemplarisk. Nettene går jeg ikke videre inn på.

Den lille damen Eline, hun med den sterke viljen og det store følelsesregisteret, er et kapittel for seg selv. 'Trassperiodene' er ikke noe gøy, hverken for oss eller for henne. 

Men hun er jo best for det! Og så omsorgsfull! I dag, da hun så det hadde kommet snø over blomsterbedet vårt, ropte hun ut: Å næi! Ka ska vi gjør med blomsterknoppan no da???

Ellers er hun litt av en dramaqueen fremdeles. I går skar hun seg på en saks, og da hun tok av plasteret litt senere, og fikk se en bitteliten rift i fingeren, ble hun helt fra seg og gråt: Æ knuses, æ knuses! 

Nå har jeg vært i jobb i to uker allerede, og det er godt å føle seg 'normal' igjen. Heldigvis er både kneet og bekkenet sånn tålelig greit, og det er jeg GLAD for! 

Nå gjelder det bare å få trent opp  den kondisen, som jeg er i fullstendig mangel av.

God start på uka!

Pause

fra bloggen. Ikke ellers. 

Endelig har kjekkeste Olai bestemt seg for å gi mammaen og pappaen et par rolige netter igjen. Takk!

Begge ungene har vært slått ut av RSvirus, heldigvis er de på bedringens vei.

Og jeg har begynt å jobbe etter mammaperm, og nå har jeg min første arbeidshelg på over 1 1/2 år!

Eline lærer Olai å vise hvor stor han er:) Sååå stooor! 

I dag er det foreldrekaffe i barnehagen. Eline gleder seg veldig, for de skal visst lage 'Gruffalokake' til vi kommer:) 

Eline- og Olai-oppdatering kommer senere. Bare et lite livstegn herifra i dag.

god helg!

VÅRDAG

Nok en dag med mye å glede seg over!

helgavasken er unnagjort. Til og med vinduene!

Det er SOL!

Fram med hagemøblene! På med varme klær! 

Kaffe og sjokolade

UTE

mens Olai sover

og Eline er med mormor og morfar på tur over fjorden

...

Jeg tenker på at jeg har fått meg jobb:) 

Vikariat som aktivitør på sykehjem

Veldig spent! Håper de har valgt riktig, og at jeg kan være en ressurs der! 

Starter på tirsdag...

...

 'Åh! Æ ælske Olai! Æ kjenne det hær!' 

Sa Eline og pekte på hjertet sitt:)

akkurat nå

kjenner jeg på noe av det som gleder meg:

kjære mannen min som fyller år i dag! Han har fått 'fri' i kveld, og er på trening.

ungen mine, som sover.

tente lys og avslått tv.

ryddig kjøkken og god og varm stue.

verkende kropp etter treningsøkta.

i dag er det særlig en ting til som gleder meg;

 ett skritt nærmere førerkortet. 

Nå er det snart helg!

god fastelavn!

jeg viser fram favorittene!

ælske dæm!

Nå er jeg krykkefri, og ting ble straks mye lysere:)

klemmer

finingen!

'Månedsdagene' er ikke til å holde styr på, men i forrige uke ble han iallefall 9! I helgen kom to nye tannebisser til til syne, endelig! Og mamman og pappan øyner et ørlite håp om noen mer humane netter fremover. Denne uka startet Olai med å reise seg opp (for første gang!) ved sofaen, og selv om han er litt av en vinglepetter, synes han det er kjempestas å  få stå på de små søte føttene sine. 

Han er en bedagelig fyr, som liker å ligge på ryggen og studere lekene sine. Men han kan sette i litt av en fart når han farer framover på gulvet her. Ålende enda, selv om han begynner å skjønne dette med kryping mer og mer. Oftest er det etter Eline han åler seg. Og han kan veien fra stua og til Elines rom, som er fylt med de herligste lekesaker. (som han selvfølgelig ikke får røre, hadde det vært opp til Eline) :) 

Det er så godt å se at han ikke plages så mye med tennene lenger! Smilet og latteren er tilbake! Han klapper i hendene og roper på både mamma og pappa :) 

godgutten min!

Lille Pirat

I dag var det karneval i barnehagen, og Eline ble kledd fra topp til tå som Pinky fra Tjuttavika :) At hun ville være Pinky bestemte hun selv. Er hun ikke FIN?!?

Her om dagen så jeg hun grublet veldig, før hun spurte meg med rynket panne:

'Du mamma, ka hete Olaisen egentlig?'

Han hete Olai veit du.

Å!, så hun, og ansiktet brede seg i et eneste stort smil. 

Det va et fint navn assa!'


god helg!

dumme, dumme tenner!

vel, de blir vel kjekke å ha etterhvert

men du så irriterende de er når de skal ut!

stakkars gutten min! Han har plages fælt med de tennene. Nå er det den andre fortannen oppe som kommer. Og når den er ute, er det seks små riskorn til sammen inni den lille munnen:)

på tide

med noen ferske bilder av de to jeg er mest stolt av i hele verden! Og som jeg elsker så høyt at det gjør vondt! 

Det er godt å se Olai smile og le igjen etter et par uker med sterk hoste, feber og halsvondt. Han har gjenopptatt aktivitetene på gulvet, og kommer seg nå i rasende fart rundt omkring! Han simpelthen elsker ledninger og stikkontakter, og vet nøyaktig hvor de er å finne! Han reiser seg opp i krabbestilling, men har ikke funnet ut hvordan man kommer seg framover på den måten enda. 

Til Stians store glede setter Olai øynene i pappan sin, og sier ganske bevisst; 'bappa!'

Og Eline, hun skravler snart hull i hodet på oss, er veldig opptatt av dukkene sine, har blitt bitt av rooosa- og hello kitty- basillen, og forteller skrøner så hun tror på de selv. Her om dagen kom hun til meg og sa at: 'pappa sa at æ skulla få hellåkitti-is te barneTV'n!' ...Noe som slettes ikke var sant... 

Hun synes det er ordentlig stas å gå på café (eller restaurant som hun sier) med morfaren, og koser seg glugg når mormoren tar henne med på shopping! Da synes hun det er viktig å kle seg fint med støvletter og skjerf, og håndvesken hennes må være med.

Er de ikke fine, ungene mine?!?!!

Gullkornene...

...kommer på rekke og rad, men skriver jeg de ikke ned sporenstreks, glemmer jeg de... Søren og! Jeg skjønner ikke hvor i all verden hun tar de fra?!? 

I dag har Eline vært hjemme fra barnehagen med 'feber under haka' som hun kalte det. (?). Hun hadde feber da hun la seg i går, og jeg lurer på om hun feberfantaserte da vi i 23-tiden kunne høre henne synge ifra sengen sin. Ingen kjent sang, nei da. Hun diktet opp sine egne, og av full hals sang hun om 'lille gutten som heter Ola Berg, over berg og nut.' Osv. Ikke spør meg hvem Ola Berg er... Et kvarters tid lå hun og sang før et ble stille igjen.

Et feberfritt øyeblikk. Hos oss er det veldig lov å hoppe i sofaen. (og *sukk* ja... dette er vår sofa... et begredelig syn).

Siden Eline var hjemme idag ble det kos på sofaen med film og drops. Men hun kviknet da til etterhvert, og plutselig begynte hun å prikke forsiktig på kneet mitt. 

'Har du vondt i det kneet mamma?' spurte hun

'Ja, det kneet har æ vondt i'.

'Ska æ stryk forsiktig?' og med en liten barnehånd strøk hun varsomt over kneet.

Har du vondt i det kneet da? spurte hun og prikket på det andre kneet

'Nei, dær har æ ikke vondt heldigvis'.

Men da kanj æ gjør sånn da! sa hun og dro fram ei tresleiv og begynte å dælje løs!

I forrige uke ble jeg operert for menisk, dvs, den ble sydd på plass, ikke skrapt ut. Dermed må jeg avlaste med krykker i 6 uker, siden lite sirkulasjon i menisken gjør at det gror saaaakte. Stian har tatt ut sin pappapermisjon, og jeg håper at søknaden om sykmelding og utsettelse av mammaperm går i orden.

nytt år!

GODT nytt år!

Vi har hatt en deilig jul hos svigerforeldre og svigerinne. Nyttår feiret vi hos syrran og svoger. Vi er så takknemlige for de to familiene vi har! De aller beste!

Her, og i de to innleggene under, kommer en liten oppdatering fra de siste ukene. Litt Eline- og Olai-nytt.

Å blogge oftere, står ikke på listen over mine nyttårsforsett. 

Derimot står det: mindre tid på pc, handle en gang i uka, spise sunnere, bli flinkere til å sortere søppel, ta lappen.

lurer på om jeg klarer det...

Jeg venter på operasjon pga en lei menisk. Og mens jeg venter blir det gjort minimalt her hjemme... Da er det godt å ha en flink mann!

vi hadde en ekstra julaften hvor vi pakket opp gavene vi ikke fikk med oss på toget nedover. 

Alternativt juletre:)

Det jeg ønsker mest av alt for det nye året, for min egen del, er knær og bekken som fungerer! Amen!

... og ny sofa...

Håper dere har hatt ei god og fredfull jul, og at det nye året starter på best mulig måte for dere:)

 klemmer:)

frøkna!

Hvor ble det av den lille jenta mi??? Det er virkelig tak i den frøkna! Veslevoksen, omsorgsfull og bestemt. Her forleden sa hun til pappaen sin: 'Næi! Det bli ikke aktuelt!'
Når vi går trapper strekker hun alltid ut hånden og spør: 'ska æ hjelp dæ ned trappa, mamma?'! eller, hvis hun ser jeg har det litt travelt, sier hun: 'Æ passe på Olai æ shø!' og begynner å prate og tulle med han:)

Denne jula er vel den første hun har skjønt noe av. Og det har vært stas! Julegaver, juleselskap, og alt for mye godteri!

Det var med skrekkblandet fryd at hun så på nyttårsrakettene. Trygt plassert i tantes armkrok, med verandadøra godt lukket!

I dag har vi perlet med nabbi-perler:) Finmotorikken er på plass:)

tittei!

I julen har Olai virkelig knekt 'åle-koden'! Hvis det er noe han virkelig vil ha tak i, setter han fart, og drar seg framover med armene. Men hvis det er litt for langt til målet, ruller han like gjerne bortover, og minner meg om ei lita tønne:)

Han elsker å hoppe, og bli slengt i været, henge opp ned, og blir herjet med, så han er litt av en tøffing! Dessuten er det ledninger det artigste han vet å leke med... Så han blir nok elektriker. Storesøstra er hans store helt!

Olais første jul ble feiret hos besteforeldre og tante Ida i Hokksund. Heldige oss som ble tatt så godt vare på der nede:)

god jul!

Vil ønske alle ei god og fredfull julehøytid! 

takk for at dere finnes!

gode klemmer fra The Solems

3 år!

'Tre, e sånn det' og så holder hun opp tommelen og pekefingeren. 'men den dær e litt vanskelig' sier hun, og peker på langefingeren.

Tenk det! Storjenta mi! :) Det ble ei koselig helg. Feiring med familie og småvennene til Eline. Og så mange flotte gaver hun fikk! Se bare her!

Skattejakt for å finne godteriet slo virkelig an! 

Og Lillebror så sitt snitt til å snappe en peppekake. Han ble jo tross alt plassert oppi godteriskattekista.

Tusen takk for alle fine gaver Eline fikk! 

kvelden før

Elines 3årsdag! Den lille jenta mi! Som ettertrykkelig poengterer at hun er 'storjente som bruker teppe og smokke'!. Nå ligger det en liten dunge med gaver på kjøkkenbordet. Lekekjøkkenet er straks ferdig montert, og bursdagsrundstykkene ligger klare på benken til i mårra tidlig:) 

Nydeligste! Med den enorme viljen. Munnrapp som få. Så omsorgsfull. 

Jeg elsker henne! Elsker henne! Elsker henne!

snø og advent!

Eline husker nok ikke så mye av denne tiden i fjor, så da den første snøen kom forrige helg var det ut før kl 9 om mårran:) Jeg lo godt, for jeg og Olai (som var i Fredrikstad) våknet av MMS fra Stian hvor Eline står ved siden av en diger snømann!
I uka som har gått har jeg så smått begynt å pynte til advent. De tre Vise Menn har begynt sin vandring mot Betlehem, og da Eline fikk øye på de i vinduskarmen, lurte hun fælt på hvem de var. Så fant vi fram barnebibelen hennes og leste julehistorien. Etterpå skulle Eline sove, og hun snudde seg til Vismennene og ropte til de: 'natta gutta!' Ha-ha:D Jeg hadde nok aldri kommet på å kalle de tre vise menn for gutta!

Ellers går det litt trott om dagen. Kneet blir ikke så mye bedre synes jeg, og nå er jeg LEI av å ha vondt og være så lite mobil. Og når kneet verker blir jeg sur, og når jeg blir sur blir resten av familien sur... såeh. Ikke noe adventsidyll her i gården. Elines gullkorn (innimellom all trassoppvisning) og Olais latter hjelper på humøret da!

Fabulous Fredrikstad!

Ja, det er kanskje ikke alle som legger juleshoppingen til Fredrikstad. Men det gjør jeg. Siden gode vakre snille Hélen driver butikken Wilmas Hus i Fredrikstads gågate, måtte jeg bare dit og få litt julestemning! Det ble jentetur med mamma, syrran og tante:) Olai ble med på lasset, mens Stian og Eline kosa seg hjemme. 'Æ og pappa ska spis godteri vi! Og kjør helikopter!' sa Eline før vi dro.

Søstrene sisters har for sikkerhets skyld like jakker og bukser, mens Engelen i midten er kledd fra topp til tå med klær fra Wilmas Hus:) Hinkel Pinkel til høyre hinker fortsatt. Dumme kne.

Wilmas Hus er nok den fineste butikken jeg vet om! Vi gikk runde på runde, og oppdaget noe nytt hele tiden! Vakre ting, nydelige klær, møbler og velværeprodukter... Og det fineste av alt er jo de to som jobber der! Hélen og Linda!

Vi rakk en tur innom Gamlebyen og, så i helgen har Olai ikke bare flydd for første gang; han har kjørt tog og buss og bilær og båtær! Så tålmodig og snill har han vært! Det er gutten sin det!

Se de to fine tennene da!

Livstegn

Piffen gikk litt ut etter en lei vridning i kneet. 

Nå knasker jeg paralgin forte,

og håper jeg snart kan stå på begge beina igjen.

Et par bilder fra trilletur en kjølig morgen: 

Frost er fint!